Over 5 100 døde av ebola i DR Kongo – nest dødeligste utbrudd i historien

Ebolautbruddet i Den demokratiske republikken Kongo har krevd over 5 100 menneskeliv. Mange dør før de kommer under behandling. En ambulansetur på 45 kilometer kan ta tre-fire timer, forteller sykepleier Gunnhildur Arnadottir, som nylig har kommet hjem fra oppdrag for Leger Uten Grenser.

Ansatte fra Leger Uten Grenser undersøker en pasient med ebola ved behandlingssenteret Kitatumba i Butembo.
Ansatte fra Leger Uten Grenser undersøker en pasient med ebola ved behandlingssenteret Kitatumba i Butembo. Foto: Augustin Mudiayi / MSF

Ifølge en oppdatering fra det europeiske smittevernsenteret ECDC 3. november er det registrert 10 532 bekreftede smittetilfeller og 5 126 dødsfall i Den demokratiske republikken Kongo.

Utbruddet ble erklært 15. mai og er nå det nest dødeligste ebolautbruddet som er registrert. Bare epidemien i Vest-Afrika mellom 2014 og 2016 har krevd flere menneskeliv.

Sykdommen har rammet åtte av landets 26 provinser. Ituri i nordøst er hardest rammet, med over 7 400 bekreftede tilfeller.

Mange når aldri frem til behandling

Sykepleier Gunnhildur Arnadottir har nylig kommet hjem fra oppdrag for Leger Uten Grenser i DR Kongo. Hun forteller om store utfordringer med å få syke mennesker til behandling.

–⁠ Veiene er dårlige, spesielt i regnsesongen, og det kan være vanskelig å transportere pasienter til nærmeste behandlingssenter på en trygg måte.

Ved organisasjonens behandlingssenter i Nia Nia i Ituri kom det ofte pasienter fra områder bare 45 kilometer unna.

–⁠ Reisen til sykehuset kunne ofte ta tre-fire timer med ambulanse, hvis ikke veien var fullstendig blokkert, sier Arnadottir til Tidindi.

En ebola-pasient snakker med kona og sønnen sin på avstand under deres besøk ved behandlingssenteret i Nia Nia i Ituri-provinsen i DR Kongo.
En ebola-pasient snakker med kona og sønnen sin på avstand under deres besøk ved behandlingssenteret i Nia Nia i Ituri-provinsen i DR Kongo. Foto: Belen Filgueira / MSF

Leger Uten Grenser har derfor etablert et eget testsenter i området. Der kan innbyggerne bli undersøkt nærmere hjemstedet, før pasienter som tester positivt for ebola, transporteres til behandling.

Avstandene er imidlertid ikke den eneste utfordringen. Arnadottir peker også på at mange ikke kjenner igjen symptomene på ebola.

–⁠ Symptomene på ebola ligner på veldig mange andre og bedre kjente sykdommer som malaria, tyfoidfeber, luftveisinfeksjoner og mageinfeksjoner, som ofte behandles på tradisjonelle måter i lokalsamfunnet.

–⁠ Vi ser at tillit og dialog med lokalsamfunnene er avgjørende. Det er viktig å lytte til bekymringer, møte frykt og feilinformasjon og samarbeide tett med lokale ledere, sier Arnadottir.

Ber om større og raskere innsats

Nesten 2 900 ansatte i Leger Uten Grenser, rundt 90 prosent av dem lokalt ansatte, deltar i arbeidet mot epidemien. Organisasjonen har innsats knyttet til åtte behandlingssentre.

Arbeidet foregår i områder som gjennom flere tiår har vært rammet av konflikt, vold og omfattende fordrivelse. Helsevesenet er sterkt svekket, samtidig som smitten sprer seg til nye områder med begrenset tilgang til helsehjelp.

Arnadottir mener det haster med å øke innsatsen.

–⁠ Vi trenger raskt å styrke kapasiteten til å identifisere, isolere, henvise og behandle pasienter, særlig i nye smitteområder.

Sykepleier Gunnhildur Arnadottir har nylig kommet hjem fra oppdrag for Leger Uten Grenser
Sykepleier Gunnhildur Arnadottir har nylig kommet hjem fra oppdrag for Leger Uten Grenser Foto: Privat

Hun trekker særlig frem behovet for team som raskt kan rykke ut til nye smitteområder, oppdage smitte og sørge for at pasienter blir isolert og behandlet. Samtidig må flere helsearbeidere få opplæring i smittevern og tidlig identifisering av sykdommen.

Flere kan være smittet

ECDC mener at utbruddet sannsynligvis er større enn de offisielle tallene viser. Senteret peker på hull i den epidemiologiske informasjonen og begrensninger i oppfølgingen av nærkontakter. Per 2. november var 84 prosent av identifiserte nærkontakter under oppfølging.

Mange dør før sykdommen blir påvist. Ifølge Arnadottir blir nesten en tredel av de nye bekreftede tilfellene først identifisert etter at pasientene har dødd ute i lokalsamfunnene.

I en rapport fra 23. oktober oppga Verdens helseorganisasjon (WHO) at 307 av 482 dødsfall rapportert mellom 8. og 20. oktober hadde skjedd utenfor behandlingssentrene.

Utbruddet har også nådd andre land. Uganda registrerte 20 smittetilfeller og to dødsfall før utbruddet der ble erklært over av WHO i august. I Kenya er det registrert ni smittetilfeller og to dødsfall. Nigeria har rapportert ett bekreftet tilfelle hos en person som hadde reist fra Uganda. Vedkommende er senere medisinsk evakuert til Sveits.

Frykter begrenset tilgang på vaksine

Epidemien skyldes Bundibugyo-varianten av ebolaviruset. I motsetning til den mer kjente Zaire-varianten finnes det foreløpig ingen godkjent vaksine eller spesifikk behandling mot denne virusvarianten.

Siden 27. august har frontarbeidere i Kongo likevel fått Ervebo, en vaksine som er godkjent mot Zaire-varianten. WHO anbefaler at vaksinen først og fremst brukes innenfor forskningsprotokoller for å undersøke om den også beskytter mot Bundibugyo-viruset.

Utenfor sykehusets likhus desinfiserer ansatte fra Leger Uten Grenser beskyttelsesdraktene sine før de tar av seg smittevernutstyret. De har håndtert den døde kroppen til en pasient som var mistenkt smittet med ebola, ved behandlingssenteret i Nia Nia i Ituri-provinsen i DR Kongo.
Utenfor sykehusets likhus desinfiserer ansatte fra Leger Uten Grenser beskyttelsesdraktene sine før de tar av seg smittevernutstyret. De har håndtert den døde kroppen til en pasient som var mistenkt smittet med ebola, ved behandlingssenteret i Nia Nia i Ituri-provinsen i DR Kongo. Foto: Belen Filgueira / MSF

Leger Uten Grenser og organisasjonens forskningssenter Epicentre startet BRAVO-studien 19. september. Målet er å følge 20 000 frontarbeidere over ni til tolv måneder for å undersøke om vaksinen beskytter mot Bundibugyo-viruset. Organisasjonen deltar også i Tumaini-studien, der flere vaksinekandidater undersøkes.

Arnadottir er imidlertid bekymret for tilgangen på vaksiner.

–⁠ Vi er samtidig bekymret for at tilgangen på ERVEBO kan bli begrenset som følge av produksjonsutfordringer.

Vaksinen brukes både i kliniske studier og av kongolesiske helsemyndigheter i arbeidet mot utbruddet.

Arnadottir understreker at vaksiner og behandling ikke alene vil være tilstrekkelig til å få kontroll over epidemien. Rask påvisning av smitte, isolering, smittevern og samarbeid med lokalsamfunnene er fortsatt avgjørende.

Del saken

Les også