Fattige kvinner blir enda fattigere

I en ny rapport forteller 3 500 kvinner i Burundi, Colombia, Etiopia, Mali, Niger, Syria og Vietnam om deres hverdag i 2026. Bildet som tegnes er et annet enn det som preger hverdagsproblemene her hjemme.

Rapporten leverer et dystert virkelighetstbilde: tre av fire sier at det er vanskelig å tjene nok penger, to av tre oppgir matmangel som den største krisen de står overfor og mer enn halvparten er rammet av tørke.

Mange oppgir at de spiser mindre enn de trenger som følge av tap av inntekt, matmangel og økte priser. Avhengig av land og område, trekkes også flom og ekstremvær frem.

Har ikke nok mat

I Mali forteller 96 prosent av kvinnene som intervjues at de strever med å skaffe seg nok mat. I nabolandet Niger sier rundt halvparten at de spiser mindre enn de pleide å gjøre. Så lite som én prosent sier at de kan spise tre måltider om dagen.

Samtidig fører bistandskutt til nedgang i inntekter. I Burundi forteller kvinner at de pleide å tjene 39 dollar i måneden i snitt. Nå tjener de kun rundt 18 dollar.

En syrisk kvinne forteller fra sin hverdag:

– Vi har måttet kutte i alle utgifter, også de knyttet til mat, helse og utdanning. Vi har til og med blitt nødt til å selge møbler og husholdningsartikler, sier hun.

Kutt merkes

Rapporten er gjennomført av CARE, som har kunnet kartlegge siden kvinnene er medlemmer av organisasjonens spare- og lånegrupper.

Kuttene i internasjonal bistand har vært merket i alle sju landene som er representert i rapporten. Den trekker frem svekkelse av lokaløkonomi, helsetjenester og bistandstilbud i lokalsamfunnene.

Det gjør at sparepengene som kvinnene har fått tilgang til gjennom CAREs spare- og lånegrupper – der målet er å bygge opp ressurser til å investere i egen næringsvirksomhet – heller må brukes til å overleve på kort sikt.

– Rapporten viser hvordan gjentatte kriser tvinger kvinnene til å bruke disse pengene for å klare seg her og nå. Stadig flere har vært nødt til å låne penger for å dekke egne behov, i stedet for å investere i sin egen fremtid, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge.

Til tross for utfordringene, arbeidet kvinnene aktivt med å finne løsninger. Halvparten forsøker å finne nye måter å skaffe seg inntekter på.

– Kvinner gjør alt de kan med ressursene de har tilgjengelig. Sparegruppene er et viktig sikkerhetsnett, men de kan ikke erstatte den bredere støtten lokalsamfunnene trenger. Etter å ha stått i gjentatte kriser trenger kvinnene ressurser og muligheter til å komme seg på fote igjen, avslutter Georgsen.