Trær har dødd – hvor stor er trusselen mot naturen i Norge?
De er små, de er mange, og de kan være dødelige for det grønne rundt oss. Nå sier eksperter at nye arter med mikroorganismer kan komme til Norge.
Når arter med mikroorganismer kommer til Norge, er de ofte blindpassasjerer i jorda til importerte prydplanter. Hageplanter er en av de viktigste spredningskanalene: ifølge Artsdatabanken kommer 75 prosent av artene som nevnes i Fremmedartslista til Norge via importerte planter.
Eksperter ved NIBIO trekker frem Phytophthora som eksempel på en slekt der ulike arter av mikroorganismer kan angripe busker og trær, og gjøre skade på frukt- og bærproduksjon.
Den sprer seg med sporer i vann. Dette har allerede ført til omfattende tredød i norske vassdrag. I Fremmedartslista for 2026 er tolv dørstokkarter i slekta – altså arter som enda ikke er etablert i Norge, men som kan komme hit i fremtiden – vurdert som høy eller svært høy risiko.
– Når Phytophthora først har etablert seg i et område, er det svært vanskelig å bli kvitt smitten. Det er et alvorleg miljøproblem. Vi har registrert over 40 problemarter i Norge, sier Martin Pettersson, forsker ved NIBIO.
Klimaendringer kan øke spredning
Eksperter peker på at det er viktig å forebygge spredning, før nye arter med mikroorganismer får fotfeste i norsk natur. Spesielt når et mildere klima kan gjøre det lettere for flere arter å overleve og etablere seg i Norge.
– I Norge har vi i stor grad vært skånet for mange av de fremmede artene som finnes lenger sør i Europa, mye på grunn av klimaet. Men dette kan være i ferd med å endre seg, og framover kan vi vente en tydelig økning i tallet på fremmede arter som etablerer seg her, sier Bjørn Arild Hatteland, også han forsker ved NIBIO.
Han etterlyser en “føre var”-holdning:
– For å vurdere framtidig risiko må man ikke bare se på hva som finnes i norsk natur i dag. Man må også undersøke hvilke arter som finnes lenger sør, hvordan klimaet endrer seg, og hvilke arter som kan komme hit i årene fremover, sier Hatteland.